En blogg ved navn Minervas lille ugle

Den nystartede bloggen på dette nettstedet heter Minervas lille ugle. Det samme mytiske fjærkreet har tutet en stund på Twitter (2017–2023) og Mastodon (2022–) under det latinske navnet @NoctuaMinervae.

Kirkeuglen (Athenae noctua) var ledsageren til den greske gudinnen Athene, romernes Minerva. Athene var gudinne for visdom og krig. Hun var byens forsvarer, og hun lærte menneskene veving og andre nyttige teknologier.

Uglen hennes er altså en passende fylgje for en blogg med ambisjoner om å ta opp polemiske skjæringspunkter mellom vitenskap, religion og politikk, men som også kommer til å handle om mer håndverksmessige spørsmål (tékhnē) innen oversetting, humaniora og verdensveven.

(Vel. Det er bra med høye ambisjoner, men å dømme etter hva uglen driver med på sosiale medier, kommer den mest til å handle om populærkultur og bløte ordspill.)

Hegel brukte som kjent skumringsflukten til Minervas ugle som et bilde på filosofisk erkjennelse, som alltid kommer for sent til å lære verden hvordan den burde være. Siden jeg pleier å bruke lang tid på å bestemme meg i en sak, er det også en perfekt metafor for denne bloggen. Eller sagt med en mer positiv vri: Jeg kommer heller til å ta meg tid til å tenke gjennom ting enn til å være på hugget med synsing.

Navnet er også dels inspirert av barnebøker og animerte ugler på film: klassikere som Finn Havrevolds Marens lille ugle (1959) og Ivo Caprinos filmatisering Ugler i mosen (1959), men også Lille ugle-bøkene til Jonathan Allen (Jeg er ikke søt!). Derav diminutivformen «lille ugle» (det er altså ikke en anglisisme, selv om kirkeuglens artsnavn på engelsk er little owl – og på engelsk har jeg gått for «Owlet» for korthetens skyld). Og selvfølgelig mekaniske Bubo i Clash of the Titans (1981). Men der slutter inspirasjonskildene, og navnet er ikke inspirert av f.eks. Minerva McDonagal eller tankesmien Minerva.